Hurra for deg… osv…

Bare for å ha nevnt det; det var ikke jeg som fylte år. Kjæresten min gjennom snart seks år derimot, han fylte år. Og han ble riktig gammel. Hele 30 år. I den anledning styra og fiksa jeg noe verre, og så måtte jeg selvfølgelig spørre bursdagsbarnet to be hva slags kake han ønsket seg på dagen. Svaret var muligens ikke veldig representativt for landets 30 åringer sett under ett. Mannen ville nemlig ha fyrstekake(!). Alternativt pannekake. Men pannekakekake fikk han i fjor, så da ble det fyrstekake da. Fyrstekake og boller. For undertegnede er ikke spesielt glad i fyrstekake, og enkelte i familien med diabetes bør ikke være glad i fyrstekake. Jeg har ikke så veldig lang fartstid på denne type kake. Har laget det en gang for to år siden, og da juksa jeg og brukte butikkfyll. I år ble alt laget fra skrætsj. Fyllet inkludert. Men du og du for noen mengder med sukker det er i denne tradisjonelle gamliskaka! Hjelpes meg. Jeg kjenner tannebissene skrike hver gang jeg ser på kaka.

My sweet boyfriend through almost six years turned 30 the other day. I spent a lot of time planning for this big event. And I asked the soon to be birthday boy what kind of cake he wanted, and his answer was “Fyrstekake”. Now, I don´t know if this is a cake anyone outside Norway has ever heard about. My google search engine tried to convince me that this cake is called “Royal cake”, but I don´t know if that engine is perticulary trust worthy… anyways; this cake has a buttery shell with almond and sugar filling… That´s about it. It´s packed with sugar, and I don´t think I´m very much mistaking if I say that 80% of people that want this cake for their birthday are sixty years or more… And this is the cake my boyfriend wanted for his 30th birthday… Bodes well for the future… But what the birthday boy wants, the birthday boy gets, so I baked “Fyrstekake”. I also made buns. For the people who didn´t want to get a sugar high.

Siden vi tydeligvis feiret sambo sitt kommende opptak til pensjonistrekkene tok jeg frem et passende fat. Så her ble 30 års dagen feiret med fyrstekake på stettefat og med kaffi. Større partyfaktor ble det ikke er jeg redd. Men pakker ble det! Så gratulerer med dagen som var kjæresten min! Håper dagen ble alt du ønsket deg og mere til! Fyrstekaka kan i allefall krysses av på sjekklista.

Since we apparently was celebrating my boyfriends appending admission to retirement, I found a suitable tray to match. And we celebrated the big day with coffee and cake and lots of presents! So happy birthday to you my love, I hope the day turned out just the way you wanted, and that you got all you wished for and more! At least you got “Fyrstekake”.

Årets mest praktiske julegave!

I mangel på noe håndarbeidsrelatert å blogge om, synes jeg det passer å blogge om en av de mange fantastiske gavene jeg fikk til jul. Jeg fikk nemlig denne fiffige termokoppen. Nå har jeg riktignok en fra før – fra Bodum, som til og med er orange (*lykke*), men den har en mangel. Den fra Bodum er ikke potte tett. Ergo må man gå rundt å holde på koppen for å ikke grise til det man har. Denne koppen fra Lifeventure derimot, den er potte tett. Og det er det som er så genialt med den. Jeg elsker å ha med meg varmt drikke på jobb, og denne her fyller jeg bare opp og slenger i veska uten å bekymre meg om søl. Og den holder fantastisk godt på varmen. Lokket taes helt av, så den fungerer som en vanlig kopp. Ergo har denne koppen mange muligheter. Suppe til lunsj foreksempel! Elsk! Nå skal det for ordens skyld nevnes at min kopp er hvit da. Men siden jeg ikke har tilgang på kameraet mitt i skrivende stund, og derfor stjeler illustrasjonsbilder fra nettet (håper ingen blir sinna på meg for det) så får dere nøye dere med denne sorte utgaven. Men, koppen kommer ikke bare i hvitt og sort. Neidaaaa. Jeg vet om opptil flere som vil bli overlykkelig over å finne ut at denne koppen kommer i blant annet rosa også…

Hvis noen av dere ble ekstra ivrige nå så heter altså koppen Lifeventure Thermal mug og på linken der kan dere se alle fargene den kommer i. Tusen takk igjen Petunia. Som du kanskje skjønner var dette en gave som falt veldig i smak. Både hos meg og sambo! (Han fikk en mørke grå).

Since I haven´t had anything knitting related to blog about this last couple of days, I decided to blog about one of the many wonderful christmas presents I got! My internet friend through some years now, Petunia, gave me and my boyfriend matching thermal mugs! And they are so great! I had yet to find a thermal mug that doesn´t leak. But this doesn´t and I love it!!!! You simply screw on the lid like you would any other jar, and you can safely put the mug in your bag without worrying. And because you take off the lid, it works like a normal mug, and you can put anything you want in it. Soup for example! I love soup!

My thermal mug is white, and my boyfriend got a gray one, but they come in several different colors! I know quite a few girls that would be excited to find out that they also come in pink…! The mug is called Lifeventure thermal mug, and if you click the link you can se all the colors. Thank you once again Petunia. As you might have figured out, this was the perfect gift!

Bedre enn diamanter?

Da jeg var på jobb på lørdag fant min kjære ut at det var hans tur til å leke seg litt med min vakre, vakre kjøkkenmaskin. Planen hans var å bake brød. Og som tenkt så gjort.
Deigen skulle heve i 3 timer (!) og brødet skulle steke i 1 time. Jeg mistenker at dette er det perfekte bakeprosjektet for min kjæres “kommer ikke posten i dag, så kommer den i morgen” sørlending syndrom.
Undertegnede hadde antakeligvis fått spasmer før deigen hadde hevet halvveis… I min perfekte, utopiske verden er alle like effektive som meg, og jeg slipper å vente på noe. I min virkelige verden er Thomas den som roer meg ned, og jeg som får opp farten hans. Sammen beveger vi oss i et mer harmonisk tempo antakeligvis til vår omverdens store glede. Yin og Yang og alt det der vettu…

Timeren ringte i det jeg kom inn døra etter jobb, og det lukta himmelsk og litt til.
Og synet som møtte meg i det jeg gikk for å ta ut brødet mens Thomas parkerte bilen frembringet et “Hjelpes meg!” utbrudd fra meg.
When I was at work the other day, my sweet boyfriend decided to experiment with my lovely Kitchen Aid. His plan was to bake bread. And so he did.
The dough was supposed to rest for 3 hours(!) and bake for 1 hour. I suspect that this is the perfect kithcen project for my dear Thomas who´s world moves a bit slower than mine. I don´t like waiting. In my perfect utopian world everyone is as efficient as me. In my real world I speed up Thomas and he slows me down. So we move in a harmonic pace. Yin and yang and all that you know…
The timer went off just as I got in the door, and as I moved towards the kitchen to get the bread out of the oven, the scent was lovely, and the sight was… well… Impressive!

(Zippoen er med på bildet for å vise hvor stort brødet faktisk er….)
(The zippo is there to show you guys just how big this bread is…)

Jeg mistenker at det var slik bakst Jesus hadde å by på da han mettet 5000 mennsker i ørkenen på 5 brød og 2 fisker.
Brødet ble enormt. Brødkniven rakk ikke engang over brødet…
Men du og du så godt det var. Og er, ja for vi har en god slump igjen enda!

Nå satser jeg bare på at min kjære fortsetter trenden med å kokkelere når jeg er på jobb! For resultatet så langt er upåklagelig! Den som sa at diamanter er en jentes beste venn har ikke fått servert hjembakt brød bakt og servert med kjærlighet…
I suspect that this was the kind of bread Jesus had to offer when he feed the 5000 with only five loaves of bread and two fish…
The bread was huge. The knife wasn´t big enough to reach across…
But my oh my it tasted great! And it still does, ´cause we have some left… shock…

I´m really hoping my dear Thomas keeps on baking.
The one who said diamonds is a girls best friend had clearly not been served homemade bread made with love…

Den store bakedagen!

I dag har jeg hatt bakedag her i heimen. Det vil si, det begynte i går kveld etter endt vakt, siden deigen må heves kaldt i 8 timer. Jeg rørte (med assistanse fra min kjære) sammen brøddeiger av tilsammen 6.5 kg mel og stablet de opp på strykefjøla til min mor. Hun har vinduet oppe om natta så der er det litt kjølig. Særlig at vi har plass til 4 digre boller i kjøleskapet…

Så klokken 8 i morges begynte jeg å bake de ut. Resultatet ble 10 flotte brød og 3 rundstykker siden jeg hadde igjen litt deig, men ikke nok til en brødform.
Nå har hele familien inkludert voffer smakt på brødene, og det er thumbs up over hele linja. “Kopphåndklet” som ligger over brødene på bildet er egentlig en duk jeg kjøpte på loppemarked, og som jeg aldri kunne hatt på bordet. Til det er den litt mye. Jeg kjøpte den ene alene til dette formålet: Legges over nybakte brød! Kjempekos!

Oppskriften jeg bruker har jeg blogget tidligere, den ligger her.

I have been baking today. Or, it started yesterday after I got off work late. You see, this dough has to rest for at least eight hours in a cool place, so in order to bake today, I had to make the dough yesterday. I ended up with dough from 6.5kg of flour…
This became ten lovely breads! I have blogged the recipe earlier, and you can find it here. The kitchen cloth is actually a table cloth that I bought used for this purpose. I wouldn´t have put it on my table, it´s to busy, but as a kitchen cloth it´s perfect!

fyrstekake & hjemmestrikka sokker

Da var jeg tilbake. Nok en gang. Så lenge det varer.
Når folk begynner med å true med å opprette facebook grupper så tør jeg ikke annet enn å blogge… *ler*
Jeg har absolutt ingen unnskyldning for mitt fravær. Jeg har bare ikke hatt lyst.
Men det har jo skjedd litt da.
Min kjære sambo har blant annet blitt 28 år, og jeg prøver stadig å bruke hans økende alder som brekkstang for å få barn og alt det der. Så langt har jeg ikke kommet noe videre på det prosjektet.
Men jeg har ikke tenkt å gi meg så lett!

Når det kommer til min kjære blir jeg stadig mer og mer overbevist om at vi er en veldig god match. Og jeg blir alltid litt lykkelig når jeg oppdager at andre enn meg har en mental alder på godt over 70 år. For hva ønsker han seg når jeg spør?
Jo, han ønsker seg fyrstekake og hjemmestrikka sokker.
Nærmere 80 år kommer du ikke med mindre du slipper undertegnede inn i en blomsterbutikk full av begoniaer og andre “gammeldameblomster”.

Så det min kjære ønsker seg, det får han. Jeg strikket på meg en stk. halvdød finger i et par dager (men sånt må man regne med når man knuger på pinnene sine som det var liv om å gjøre… dessuten er full førlighet i ti fingre bare oppskrytt.) Men det ble altså to par sokker. Og jammen meg ble det ikke fyrstekake også. En oppskrift jeg ærlig talt aldri har vært borti før, men jeg tror jeg må eksperimentere med denne oppskrifta og redusere mengden sukker ganske heftig. Bunnen er jo pakka med søtt, og den der halvfabrikata makronfyll greia kommer jeg til å styre unna for all fremtid. Den var jo så søt at hårene på armene reiste seg. Skummelt.
Men min kjære er en søtmoms da. Så den falt i smak. Og det var jo han som skulle få den, så da var jo alt greit!

…og sånn ble altså Frk.Badegakks fyrstekake seende ut!

Ja også må jeg jo vise frem den fine prisen jeg har fått av Ida og Blomsterpiken! Som så mange andre priser er det meningen at denne skal gies videre. Men i skrivende stund kommer jeg kun på én person som jeg virkelig vil skal ha denne prisen og det er Petunia.
Mer kreativ sjel skal man lete lenge etter!

Takk til alle dere som skriver kommentarer og savner meg. Det gir meg faktisk lyst til å blogge jevnligere. Man må jo gi publikum det publikum vil ha osv…
*gruppeklem*

Julecookies!

Julecookies er en tradisjon jeg har laget selv, til tross for at dette kjeksslaget ikke er en av de kjente og kjære kakesortene man vanligvis forbinder med jula. Jeg var så effektiv at jeg glemte helt å ta underveisbilder før jeg var i gang med å maltraktere nøtter. Men sånn ser altså det ut:

Jeg har litt sånn julegaveplaner med disse kjeksene uten å si for mye om det, men en liten smakebit er jo lov. Heldigvis for meg så er jeg ikke så veldig glad i kaker. Det samme gjelder smultringer. Her om dagen lagde jeg og mamma 150 smultringer, og jeg liker ikke smultringer engang… Men det er jo julestemning for det om da! Dessuten ble småpipipene så glade når de fikk smult & solsikkefrø namse av restene.

Når det gjelder mine tidligere nevnte nevroser, har jeg funnet på en lur husketing å gjøre for at jeg ikke skal få helt angst fordi jeg tror jeg har glemt å lukke porten, låse døra osv. Jeg synger nemlig en liten huskesang. “Nååå har du låst døra, låst døra, låst døra, nå har du låst døra, og nå trenger du ikke tenke mer på deeeeet.” Med det resultatet at jeg fremfører en hel liten cabaret før jeg kommer meg ut av huset…
Men det fungerer.
Kremte.

Mac´en min er fortsatt død, og jeg er for lite nettavhengig og for lat til å gidde å traske opp i andre etasjen for å bruke data. Derav mitt fravær i bloggeland. Dessuten har jeg jobbet en del i det siste, og hatt den obligatoriske alltid-syk-når-det-nærmer-seg-jul perioden min. Men nå satser jeg på å være ferdig med det. For det har jeg jo ikke tid til!

En annen ting som også må nevnes i dette innlegget er en veldig koselig pris jeg har fått av Beyla, Miriam & Organic-Lizzi

Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET - nærhet i rom, tid og forhold. Disse bloggene er usedvanlig sjarmerende og søte, og formålet er å finne og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til åtte bloggere, som igjen må velge seg åtte nye. Inkluder denne teksten på utmerkelsen deres.

Tusen tusen takk begge to, det er kjempekos å få en sånn sak!
For en gangs skyld tilater jeg meg å bruke frasen “ingen nevnt, ingen glemt” på en pris. Synes alle bloggene jeg følger fortjener en slik pris, og nå i juletiden vil jeg ikke ekskludere noen. Derfor deler jeg de 8 plassene opp i mange mange mange biter, og gir én bit til hver og en av de på blogglista mi!
Jah.
Lurt.

surmelkslapper & aromaterapi.

Jeg har tydeligvis fått et matlagingsoppheng her på bloggen nå som jeg styrer med disse julegavene. Men, men.
Jeg er velsignet med en utrolig snill kjæreste som spanderer aromaterapibehandlinger på meg, derfor gir jeg litt tilbake ved å lage koselige frokoster hvis vi begge har fri. I går var nettopp en sånn dag, og jeg hadde litt lyst til å teste ut å lage lapper. Så vidt jeg har skjønt er dette et “vestlandsfenomen”? Jeg er i allefall ikke vant til denne type mat. Jeg var kjempespent på resultatet for jeg er virkelig ikke glad i syrna melkeprodukter, men de ble knallgode. Og enormt mettende. Det eneste jeg spiste på syv timer i går var fire sånne lapper. Og jeg ble aldri sulten. Ikke før jeg begynte å komme i havn med ørret middagen, meeeeen, det er en annen historie…

Surmelkslapper

3 egg
100g sukker
5 dl kefir
2-3 ss smeltet smør
5dl hvetemel
1/2 ts natron
1/2 ts hjortetakksalt

Egg og sukker røres godt, så tilsetter man kefir og smør, og til slutt alt det tørre. Røra skal svelle litt før steking. Stekes i en god og varm panne med litt smør. Det enkleste er å bruke ei spiseskje til å fordele røren i panna. Jeg har ei stor panne og fikk akkurat plass til fire lapper pr. steking.
Lappene avkjøles på rist etterhvert som de blir ferdige.

Serveres med tja… hva er det vanlige her? Bringebærsyltetøy, sukker og nugatti stod på bordet vårt i går. (Og nei, det er ikke jeg som er nugattignomen her i huset. Jeg liker faktisk ikke nugatti. Tro det eller ei!)

Merk: Jeg har redusert sukkerinnholdet i lappeoppskriften min!

…og aromaterapibehandlinga var helt nydelig. Det frister helt klart til gjentakelse. Følte jeg fikk mer ut av denne type behandling enn av fysioterapi og sterke smertestillende. Så nå passer det kanskje med litt reklame av den gode sorten? Hudpleiesalongen jeg gikk til heter Clinique Elisabeth ( i Hønefoss), og hun anbefales på det sterkeste!

chili con las habas eksperimentet.

Det blir skummelt mye mat- og hunde fokus når man ikke kan blogge julegaver, men det får stå sin prøve. Må jo oppdatere bloggen!

Jeg har lenge hatt lyst til å prøve å lage Chili con carne, men siden jeg ikke har spist annet kjøtt enn fisk siden jeg var 11 år, så valgte jeg å gå for den vegetariske typen. Jeg googlet opp Chili con carne (som i følge oversettelsesdingsen på dashboardet på mac´en min betyr noe sånt som Chili med kjøtt) for å se sånn ca. hva en chiligryte inneholder, – og så kjørte jeg min egen greie. Resultatet ble utrolig godt, jeg er rent stolt av meg selv!

Etter å nok en gang ha konsultert oversettelsesdingsen tror jeg at jeg med rette kan kalle gryta for “Chili con las habas”, som med mindre jeg har begått en grov feil skal bety Chili med bønner. Hvis det derimot IKKE betyr dette så vær så snill å korriger meg!

Oppskriften er som følger:

Chili con las habas
3-4 gulrøtter
2 løk
1 chili (uten frø!)
1 rød paprika
1 grønn paprika
1 glass soltørka tomater
8 fedd hvitløk
2 bokser hermetiske tomater
1 liten boks tomatpuré
3 bokser kidney bønner
Kanel
Tacokrydder
Hot curry krydder
Pepper

Gulrøttene rives, mens løken, paprikaen, chilien og hvitløken hakkes i fine biter. Hvis de soltørka tomatene ikke er ferdig oppskjært må de også hakkes opp.
Fres løk, paprika, chili i gryta til det er mørt, tilsett så gulrot, hvitløk og solmodne tomater. La dette frese litt sammen før du tilsetter de hermetiske tomatene og tomatpuré. Når dette er varmt tilsetter du kindey bønnene. Smak til med krydderiene. En god plan er å prøve litt og litt så du ikke ender opp med noe supersterkt. Med mindre det er din greie da…
Gryta kan med fordel putre en halvtimes tid på svak varme. (Eventuelt kan du lage ferdig gryta på forhånd og bare varme den opp på et senere tidspunkt. Desto mer smak blir det!)
Serveres oppå tortillachips med salat og rømme ved siden av. Eller den kan spises “bar” om du vil det.

(Var dette stor nok skrift for deg Petunia? *knise*)

Jeg lagde som vanlig altfor mye mat for tre personer. Oppskriften holder til 6 personer. Her er restene fryst ned i porsjonspakninger for å teste om det funker.
Hvis noen der ute tør å prøve oppskriften så kom gjerne med tilbakemeldinger!

God fornøyelse!

baccalao eksperimentet.

Når det kommer til kjøkkenutfordringer så tar jeg det aller meste på strak arm. Jeg elsker å være på kjøkkenet, – hadde det ikke vært for noen utrolig irriterende overskap som hindrer meg fra full utfoldelse, samt setter en effektiv stopper for plassering av min vakre vakre Kitchen aid maskin. Sistnevnte er grunn god nok til at de skapene skal ned så fort jeg får mulighet!
Men det var ikke det jeg skulle fortelle om nå.
I går kveld lagde badegakken Baccalao for første gang!
I utgangspunktet var planen å kjøpe den ferdig, men så viste det seg at produsenten som lager denne retten og selger den “i bøtter” har gått konkurs. Derfor ringte mamma meg opp da hun var på butikken. “Dette må vi da få til? Gi meg ei liste over hva som skal være i!” (Allerede da ante det meg at jeg var utpekt som lørdagens kokk…) Som sagt så gjort, jeg googlet meg frem til en oppskrift uten altfor mye dilldall og som så ut til å ligne den baccalaoen jeg er vant til, i allefall rent innholdsmessig: Baccalao, – mat for menn. Nu vel. Ikke er jeg mann, men overskriften gav meg et håp om at dette ikke trenger å være så avansert…

…og sånn ble resultatet. Kunne nok ha vært dobbelt så mye hvitløk i, men det sier jeg kun fordi jeg er en ihuga hvitløksfantast. Samboer var nok lettet over at hvitløken ikke lå som et teppe over huset da han kom hjem fra jobb. Rent smaksmessig ble eksperimentet en suksess som helt klart skal gjentas. Baccalao er sjeldent enkelt og sykt godt! Og selvfølgelig ble den servert med en deilig rødvin til!
Noe sovemedisin var rødvinen derimot ikke, for vi hadde det drøyeste vindværet på lenge i natt. Da jeg var ute og sonderte terrenget i morges lå det flere digre greiner fra ymse trær på bakken, og en del av vindskia på huset hadde også kommet seg løs i løpet av nattens tumulter… Men, men, – man må kanskje regne med litt svinn iblant? Nå er i allefall været helt herlig, og en stoooor sol og skyfri himel varsler om en deilig høstdag. Så da er det bare å få på seg fillene og ut å male etterhvert tenker jeg!

Merk: Bildet er tatt etter at jeg og mamma har forsynt oss grovt…! Det hadde med andre ord blitt nok til deg også Sylvia!

Når det gjelder husmorpanikken, så var jeg så inspirert at jeg faktisk lagde en julegave i går! Wuhu!

Torgunns eplekake

Har lite ferdige håndarbeidsprodukter på gang siden jeg har a) vært syk og b) har malt låven. Det har rett og slett ikke frista å gjøre noe som helst produktivt om kveldene, så i løpet av den siste uka har jeg kun lest. Jeg har pløyd igjennom alle de tre bøkene til Stieg Larsson og nå sitter jeg her i sofaen og tvinner tommeltotter og ser på regnværet ute. Det blir ikke maling av låven i dag da for å si det sånn. Bøkene kan jeg forresten anbefale på det sterkeste. Spennende og uforutsigbare saker!

Èn husmorting jeg derimot har gjort er å bake. På lørdag ble vi invitert på kaffe til ei venninne av Thomas, og da følte jeg et intenst behov for å bake. Jeg er en av dem som har veldig store problemer med å besøke folk uten å ha med ett eller annet. Så da falt valget på eplekake. Jeg fikk ikke tatt noen bilder av det ferdige produktet, derfor stjal jeg et illustrasjonsfoto herfra.

Nå er jeg av den oppfatning at folk burde bake flere ting fra bunnen av og ikke bare satse på halvfabrikata hele tiden. Derfor deler jeg likesågodt oppskriften med dere, så kanskje dere blir inspirert nok til å prøve den ut! Eplekaka kaller vi Torgunns eplekake her i huset, fordi mamma fikk oppskriften av ei dame ved dette navnet en eller annen gang i tiden.

Oppskriften er et bilde og blir større om du trykker på den!