Først av alt: Jeg er ingen habil vottestrikker. Til tross for at jeg med frisk mot har rekket opp denne votten ca. fem ganger, så får jeg ikke riktig taket på det. Når flerfargebeherskelsen begynte å nærme seg, så var det fellingene jeg ikke behersket. Visstnok ikke fordi det er feil i mønsteret. Så jeg skylder ene og alene på egne manglende evner. Men fem opprekk (og da har jeg ikke regnet med den andre votten uten tott som ligger i kurven min og ler av meg) er egentlig nok til å få en stakkars gakk til å bli noe i overkant frustrert. Så derfor viser jeg frem denne halvveise votten nå, for å bevise at jeg faktisk har prøvd. Hardt og intenst. Og nå gir jeg opp. Denne votten og halvbroren skal leve sine lystige dager i strikkekurven min mens de ler hånlig av meg.Til mitt forsvar kan jeg forreste si at votten ikke har vært utsatt for bearbeiding av noe slag, verken damping eller annet. Selv om jeg kjente god lyst til å varmebehandle den litt i går kveld… *mumle*
Men, det er ikke bare negativt. Jeg føler jeg begynner å nærme meg en slags kontroll på flerfargestrikken. Det er jo et pluss. Dessuten har jeg jo faktisk laget dette vottemønsteret selv. Og jeg har et par prøvestrikkere på saken så jeg kan presentere ett fullverdig bilde av hvordan vottene er tenkt å skulle se ut når de ikke har vært i nærheten av meg er ferdige. Mønsteret på disse blomstervottene dukker opp når prøvestrikker nummer to har sagt sin mening. Men resultatet av prøvestrikker nummer en sine votter kan du jo titte på. Noen få forandringer på mønsteret hennes og min utgave, siden jeg fikk tips om å prøve å unngå så mange lange trådstrekk. Som sagt så gjort.
Men i mellomtiden så tenkte jeg at jeg skulle kjøre en aldri så liten konkurranse! Den går ut på å komme med forslag til hva dette vottemønsteret skal hete og kanskje fortelle litt hvem du er om du er av den vanligvis usynlige typen i kommentarfeltet mitt. Jeg har nemlig oppdaget at jeg har ganske så mange visninger på bloggen min fra dag til dag, så nå oppfordrer jeg deg til å gi lyd!
First of all: I´m not the worlds greatest mitten knitter. Not by far. But no one can say that I didn´t try. I knitted and ripped this mitten about five times, before I decided that enough was enough. When I felt that I had some control knitting with two colors, I messed up the decreases – and vice versa. I have test knitters knitting this pattern for me, and they have not experienced this. So I´m to blame. But five rippits (not counting the half brother of the mitt in the picture that are happily giggeling at me from my knitting basket) is enough to make me more than frustrated. So this is what I have to offer picturewise. My two odd mittens are spending their life in my basket as a reminder that I have tried…
But it´s not all negative. I do feel that I´m starting to get the idea of what stranded knitting is all about. That´s definately positive! And also, I made this pattern myself! And I actually have two test knitters that knows what they are doing knitting the mitts for me! So I will have a full pair to show off when I publish this pattern. In the meantime you can have a look at Abbehope´s mittens. They turned out really cool! I have made some adjustments on the pattern since then, but they are pretty much the same!
But. Since I´m about to publish this pattern in a very short while, I thought a litte name contest would be fun! Just write your suggestion as a comment on this post, and if you want, please tell me who you are! It looks like I have quite the invisible crowd on my blog, and now I´m curious! So. Make some noise why don´t you!
Premien er et gavekort hos Pickles, og jeg kårer en vinner søndag 6.februar! Dette er selvfølgelig ikke en random trekking, – premien går til den personen som kommer med det vottenavnet som fenger mest!
The prize is a gift certificate at Pickles. And I will decide who gets it on sunday 6th of February.
Nå skal jeg finne meg et strikketøy jeg vet jeg behersker for å bygge opp gammeldame selvtilliten min litt før jeg begir meg ut på flere strikkeekspedisjoner i nærmeste fremtid…
Jeg har lenge følt at jeg har forsømt bloggene jeg er så glad i. Jobb og skole tar mye av futten min, så det blir svært ofte skippertak på rundene mine rundt i blogglandia. I dag dumpet jeg innom bloggen til Ane. I tillegg til å lage fantastiske ting som kan inspirere mindre lettpåvirkelige sjeler enn meg, har hun et blogglotteri gående. Og selvfølgelig måtte jeg ta noen lodd. Jeg er desverre en av de som ikke har et armbåndsur, og det har jeg savnet mer enn én gang. Spesielt når jeg har vært ute i praksis og trenger å passe tida på en helt annen måte enn tidligere. Såh. Jeg krysser det jeg har og anbefaler samtlige av mine lesere å stikke innom With love, by Ane!
