Sånn rent bortsett fra de strikkede hemmelighetene, har jeg hatt et par andre hemmeligheter. Nemlig to bilder jeg tok i sommer. Et av mitt firbente tantebarn Luna, ei nydelig schæferjente som var 2 år når bilde ble tatt. Følte jeg klarte å fange det typiske “Lunablikket” her og jeg ble veldig rørt over at mottakeren, nemlig “mamman” til Luna, så ut til å sette veldig pris på dette bildet i A4 format, innrammet med hvit ramme og med passepartout.
Det andre bildet var av mitt kjære tantegull Raphael, mamman min sin spanske sjarmør på 2 år. Dette ble også rammet inn, denne gangen i ei eikeramme, men av plassmessige årsaker i leiligheten til mamma gikk vi for A5 størrelse og passepartout. Også dette bildet ble stor suksess, og det er utrolig gøy når noe man “ordner” selv blir så godt mottatt. Bilder eller håndarbeid – det er uansett knallgøy å lage noe når responsen blir slik! (Og jeg må innrømme at jeg er sær nok til at mangel på ønsket respons fører til at det hjemmelagede uteblir. Her i huset er det kun de som setter pris på hjemmelaget som får hjemmelaget…)
