Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen; alpakka er ikke et takknemlig garn å jobbe med. Jeg innser at begrensingene nok sitter hos meg, siden så mange andre strikkere klarer å trylle frem de mest fantastiske ting av det, men jeg sliter. Her er vottepar nr to. Litt mer slafsete både fordi garnet er som det er, og fordi det var vanskelig å få overgangene mellom pinnene til å bli fine og jevne. Meeeen. De sitter godt på hånda, jeg elsker fargene og de er varme. 3 av 4, det bør jeg kunne leve med. Kanskje…